Massasje

Alle kan gå til massasje. Anten det gjeld muskelplager, stølheit eller berre for å stresse ned.

Med ulike behandlingsteknikkar arbeider ein med musklane og gjer dei mjukare og meir elastiske. Målet med alle typar massasje er å auke blodsirkulasjonen og løyse opp spenningar i kroppens muskulatur.

Spenningar oppstår normalt frå dei daglege belastingane ein påfører kroppen som ved feil arbeidsstilling eller sovestilling, men også ved overbelastingar. Spenningar kan også ha andre årsakar som stress, sinne, og angst. Over tid vil desse spenningane setje seg i kroppen og kan gi smerter og stivheit i rygg, nakke, skuldrer og hofter.

Klassisk massasje

Med klassisk massasje brukar ein 5 grunnteknikkar for å gjere musklane og bindevevet meir elastisk. Dei 5 teknikkane er:

Effleurage: Lange strykingar i vene- og lymfedrenasjens retning mot hjertet. Vert ofte brukt i starten og slutten av ei behandling.

Petrissage: Knaing av musklar på tvers eller langs muskelfiberretninga. Dette er ein djupare behandlingsteknikk.

Friksjoner: Dette er ein veldig djup teknikk for å bearbeide musklar, sener, leddband og leddkapslar.

Saksing: Her prøver ein å forlenge muskelfibrane ved å tøye og bøye musklane i kvar si retning.

Tapotement: Betyr lett klapping eller risting av musklane.

Massasjeterapi

Ein massasjeterapeut er ein massør med vidareutdanning. Massasjeterapeuten nyttar fleire teknikkar for å løyse opp og førebygge muskelspenningar. Ofte vert behandlinga avslutta med klassisk massasje.

Idrettsmassasje

Idrettsmassasje: Omfattar ofte eigne idrettsmassasjeteknikkar, akutt skadebehandling, restitusjon og førebygging. Her nyttar ein også ofte taping.